Diary — Relativistic Ramblings

Fire ikke-faglige ting du bør få ut av en doktorgrad

Om at vitenskapen er ikke så glamorøs som man kan tro fra utsiden, og et par ting til.

I forrige innlegg reflekterte jeg litt over det å avslutte doktorgraden. Jeg nevnte der at begrepet «filosofi» i graden Philosophiae Doctor ble brukt i ordets opprinnelige greske betydning, «kjærlighet til visdom». Kunnskapstørsthet skorter det sannelig ikke på her i gården, og det er jo klart at man bør trives med å ha en sterk faglig fokus når man virkelig skal fordype seg i og forske på ett enkelt emne i tre år. Men en doktorgrad bør også få deg til å reflektere over mer generelle ting enn bare faget ditt.

Noen tanker om en fullført doktorgrad

Paradokser, klissete metaforer og hvorfor videregående var vanskeligere.

T-skjorte med teksten "Not that kind of doctor"

Etter tre år som doktorgradsstudent kan jeg nå, helt på ordentlig, legge bak meg opptil flere kapitler i livet mitt. Fredag 21. oktober disputerte jeg for doktorgraden min, og etter et par timer med utspørring fra to av verdens fremste eksperter på det jeg driver med, kunne komiteen meddele at de hadde funnet meg verdig tittelen og at jeg endelig kunne kalle meg Philosophiae Doctor, eller Ph.D.1

Strengt tatt vil komiteen anbefale til fakultetsstyret at jeg utnevnes til Ph.D., og med mindre månen snur oss ryggen og det begynner å snø i Sahara, vil dette bankes gjennom som en ren rutinesak. Selve diplomet blir utdelt på en felles halvårlig seremoni i januar, men for alle praktiske formål kan jeg nå kalle meg doktor.↩

Mitt liv – august 2015

I dag er min siste feriedag. Hva passer vel da bedre enn å skrive et lengre blogginnlegg med et tilbakeblikk på ferien og tiden for øvrig siden sist innlegg – helt tilbake til oktober i fjor?